Lenasia, nest siste torsdag og Drakensberg!

Hello people!

Først og fremst; Gratulerer med dagen, Amund! Brutten er seksten i dag. Jeg har gave til deg! IIIiihihihihi.
And og fremst; Gratulerer med dagen, Tonje! Søss er atten nu, bursdag 6. mars. Jeg har gave til deg også. Dobbel iiihihihihi!

Som tidligere indikert, er det altså et slående faktum at jeg nu i skrivende stund er i ferd med å avslutte nest siste torsdag i Sør-Afrika. Jeg kunne jo forsåvidt sagt noe om hvor trist det er, men jeg ønsker ikke å lyve. Ikke engang fra Afrika. La det bare være åpent og ærlig; nå gleder jeg meg til å komme hjem. Siden siste onlining, som var på lørdag, har dagene gått uhorvelig fort unna. Skolen er masse arbeid, og når man skal ha fotballkamper på rommet, banana’n'apple-piknik midt på natta OG orientere seg i indiske townshiper (ikke nødvendigvis samtidig), er det om å gjøre å ha et glass vann for hånden og et kamera i umidderbar nærhet!

Nå sitter jeg i senga mi (nytrent og svett og himla lekker!) og pakker sekken til Drakensbergtur i morgen. Drakensberg er en fjellhaug, med spektakulær natur. Jeg gleder meg overraskende mye, man skulle nesten tro jeg har blitt sofistikert på mine afrikadager! Erica, Trude, Ingrid og jeg slenger kroppene mot uante høyder, mens de andre seks jentene stikker til Sør-Afrikas Las Vegas, Sun City. Gamling og soling på dem, ridetur i fjellene og soling på oss. Alle er fornøyd!  Det blir så godt å komme seg ut av denne backpackeren her for en helg..! Vi reiser uten lærere (HA-HAH!) med en Baz-Bus i morgen tidlig. Når kommer bussen? Tja.. African time, you know.. Tidspunkter er en myte her borte. Bussen skulle komme “somewhere between seven thirty and eight thirty. Be ready at seven thirty. Thanks.” Ålreit! Og bare for å ha det bekreftet, JA jeg skal på ridetur i fjellene. Se det for dere og le. Det er greit. I’ll show you! (…ro ned arrogansen, Renate Du er redd for hester.) Hopplahoi! Dessuten skal vi eine kleine gesvipptur innom Lesotho (på en solid fjelltur til fots på lørdag), så egentlig kan jeg si at jeg driter i å være i Sør-Afrika på lørdag. Tror ikke det blir så mye forandring, for å være helt ærlig. Vi skal visst se på noen bushmen og få et stempel i passet. Rock. Yes, der har dere Drakensbergståa! Vi er hjemme igjen søndag ettermiddag. Himmel, dette blir kjempebra! Jeg gleder meg!

Ellers var jeg jo i Lenasia i helgen, en indisk township. Veldig fint sted å være, helt annerledes enn i Soweto. Familien min var herlig, og jeg fikk kjempegod kontakt med de. For å gjøre det kort kan jeg si at det var snakk om adopsjon ved flere tidspunkt, og at jeg nå har en familie i Sør-Afrika. Jeg tror det tilogmed var snakk om at de ønsket  å betale flybilletten min ned dit igjen til sommeren, slik at jeg kunne få med meg VM. “Free accomodation, of course. You live here!” Det kan vel være mulig å lese mellom linjene at dette ikke var en dårlig stelt gjeng med folk. Søndagen lå jeg ved poolen og nøt solen mens de diska opp til Braai. De hadde en hyperamerikansk gassgrill, nøyaktig av den typen som min mor villa ha omtalt som en grill “i flere etasjer med to rom og kjøkken”. Så sant, så sant. Et ratt og en kassetspiller på den der, så er’n bedre stelt en bilen min. Maten var fantastisk, helgen var kjempebra og det var virkelig en verdig destinasjon. Jeg fikk hatt mange gode samtaler med far i huset, og de dreide seg stort sett om politikk, livssyn og fotball. Meget god kombinasjon. Jeg reiser tilbake dit en gang og hilser på!

Burde vel nevne for verden som leser og forstår norsk at jeg har druknet mobilen minbjørnsin. Det skjedde på en måte som ikke akkurat setter meg på et med en status som oppegående og intelligent, men dog, vi har alle våre stunder. Den fikk seg et bad. Døden inntraff. Akseptert. AKSEPTER DET! ..ah, the pain. Dere venter kanskje på en liten forklaring og beskrivelse på hvordan det skjedde, men det får dere ikke.

Det er sykdom i gruppa i disse dager. Litt influensasymtomer og diverse snacks, så vi lever i ett med det de kaller antibac. Herlige oppfinnelsen. Det har vært overraskende lite nærkontakt med diversiliteter som forventes når man reiser halve verden rundt og legger om hele bakteriehorden. Noe mer detaljert enn det har jeg ikke tenkt til å være. Ah, jeg er litt mystisk i dag, altså. Har nok sofistikert meg selv en smule ettersom dagene går. Jeg er fornøyd med det. Jeg har fortsatt et ønske om å få med meg en kjole, et par sko og en håndveske i kofferten når jeg reiser hjem. Trass min motvilje mot shopping, kjenner jeg at jeg muligens kan finne glede i slike rikmannsaktiviteter, og jeg tror nok at jeg skal prøve å unne meg dette. Så, min kjære far, du kan kontonummeret mitt! Om det er noen andre som ønsker å gjøre en donasjon, er det bare å ta kontakt.

Jeg pratet litt med min kjære i går kveld, og jeg befinner meg i en mye lettere sinnstillstand nå enn jeg har gjort tildligere. Samtlige av jentene finner stadig gode grunner til å vende hjemover, og det er godt å se at det nærmer seg. Nå er vi på en plass hvor vi står i butikken og sier “Nja, det er kanskje dumt å kjøpe en ny pakke knekkebrød nå. Jeg rekker vel ikke å spise det før vi drar”. Der er det. Før vi drar. Jeg har laget en liste over ting jeg savner. (Muligens pessimistisk, men hei så godt det er for perspektivene!)

Nå får det nesten holde for en liten stund. Det blir mye dette her. Ny oppdatering etter Drakensberg.

Jeg savner…
..å ikke bo i en koffert.
..fruktnøtt.
..gitaren min.
..ullsokker og varme fra peisen.
..å dolle meg til fest.
..kjæresten min.
..å være “hjemme”.
..å kunne være våken hele natten.
..leverpostei.
..familien min.
..å synge til stereoen i stua til fattern.
..å treffe kjente på gata.
..rødvin.
..tilgang til internett.
..senga mi.
..å sovne inntill kjæresten min. (Kombineres gjerne med savnet ovenfor.)
..fisk.
..å gå ute når jeg selv vil.
..å være alene.
..filterkaffe.
..å kunne slenge meg på sofaen.
..å være i nærheten.
..something inside.
..vennene mine hjemme.
..å kunne se barn leke uten bekymring.
..å kunne drikke vann fra springen.
..å kunne drikke vann uten å føle meg rik.
..å spille Fifa med Bjørn.
..å tusle rundt i huset.
..å kunne gå alene ute.
..maten til mammaen min.
..Podhornyene (som har blitt fler mens jeg har vært borte! Gleder meg litt til å komme hjem på en måte ja.)

It’s not your pulse that defines you as alive, because to live is not the opposite of being dead.

Litt bilder til slutt:

Erica, Ingrid, ny dude i gjengen og undertegnede.

Tar med meg et par stykker hjem.