Pretoria, uke tre!

Good evening!

Klokken runder halv ti, og fnisejenter er trøtte. Dagene er lange, men vi trives! I dag har vi begynt på en ny skoleuke, etter en høyst avslappende frihelg. Soling, shopping og grinefilm på kino – sa du ti jenter, altså? Har fått en ny klasse i dag, 4A, og skal følge de i de kommende to ukene. Virker som en herlig gjeng, og jeg gleder meg til å virkelig arbeide med dem. Det trengs – vi trengs – og skolen har vært dårlig på å utnytte oss som de ressursene vi er. Nå har vi hatt et møte med skolestyret, så nå skal vi nok se om det blir flere og mer spennende arbeidsoppgaver for oss i ukene som kommer. Jeg har vært umåtelig fristet til å himle øynene ut av hodet ved et par annledninger når det virkelig har vist seg hvor dårlig forberedt skolen er på å ha oss der. De har visst om vår kommende tilstedeværelse i et år, og alikevel er de omtrent overrasket over å se oss der. Initiativene tar vi selv, og det er klart det er en utfordring. Vi har ingen pedagogikk å lene oss på, ingen lærerutdanning, og de fleste av oss har heller ingen planer om å bli lærere. Dette har mange av det ansatte misforstått, de har trodd vi er lærerstudenter i praksis. Jeg har kjørt flere undervisningstimer på egenhånd, fordi lærerne i tide og utide forlater klasserommet – og med førti afrikanske elever å holde styr på, er det greit å komme ut på rett fot når man står opp. (Det er vel akkurat sånn det uttrykket er, tenker jeg.) Jeg må innrømme at jeg har klart meg bra, jeg trives veldig godt med disse utfordringene, og jeg klarer fint å lære av observasjon og analysering i timene jeg ikke deltar aktivt. Jeg skriver side opp og side ned, og benytter enhver annledning til å prate med lærere og elever om dagligdagse hendelser og inntrykk. Jeg kan lære mye av studier, men det finnes ingen ressurser som er så sterke som mennesker man kan føre en dialog med.

Ellers skjer det utorlig mye i skolen som er verdt å blogge om, og jeg skal nok sørge for å få lagt ut rapportene som skal skrives når vi kommer hjem igjen til Norge. Jeg har masse stoff å bearbeide – jeg har samlet prøver, regnet prosenter og sammenlignet klasser, intervjuet lærere, pratet med elever, smakt kyllingføtter og fått tegninger. Og i tillegg til jobben på skolen, er det jo en hel hverdag utenom! Jeg forstår det bedre og bedre for hver dag, hvor utrolig heldig jeg er. Dette er en opplevelse for livet jeg ikke vil være foruten.

For øvrig er det 24 dager igjen til jeg er hjemme. Hadde jeg hatt en julekalender nå, så hadde hverdagen virkelig blitt spennende! Selv om det er herlig å være i Afrika, er det slitsomt å være på reise i syv uker. Det er nye plasser å forholde seg til hver helg, vi bytter rom i ukene, jeg har alt jeg eier i en koffert og flere regler å følge enn jeg hadde da jeg var tolv og et halvt og opptatt av å være kul. Det blir godt å komme hjem. Jeg prata med mammaen min i går, og jeg har nå en utrolig vanskelig oppgave foran meg..hva skal vi spise til middag den kvelden jeg kommer hjem. I himmelens navn. Det er søør’n ikke lett! Jeg skal ha et glass rødvin og en fruktnøtt, men det havner ikke helt i kategorien middag. Jeg er litt der akkurat nå at så lenge jeg kan senke skulderene og være hjemme, omgitt av god steming og fyr i peisen (man driver fortsatt med det i Norge, eller?), så føler jeg at jeg egentlig har det jeg trenger. Jeg må tenke nøye over denne tyngende byrden før jeg bestemmer meg. Fisk? Laks kanskje.. Eller..poteter? Smalahovud? Namnamnam.

Har sett en fotballkamp på Loftus Vertsfeld. Det er en VM-stadionene. Var’e bra? Oooh yes. Så Kaizer Chiefs mot Black Aces. Sør-Afrikanske topplag. Mye godt spill. Jeg koste meg! ..og ropte veldig høyt, og sto på stolen og var blown away. Ah. Var forresten en del flere tilskuere da kampen ble startet enn da bildet ble tatt! For aa si det saan..

Spillerne gjoer seg klare for kamp paa Loftus!

Jeg savner faktisk å lese Pondus. Det er et overraskende savn. Jeg leser sjelden Pondus når jeg er hjemme.

I morgen skal jeg klappe løve og mate giraff. Yes, sånn er det her i Afrika! Jeg bare slenger hue ut av vindu, og vips! – en løve kanskje, eller en sebra. Vi kjører heller ikke til skolene, vi rir på sebraer forresten. Bare for å ha det på det rene. Ellers har vi susicidale gullfisker i en inngjerdet dam i hagen, og to duer som kan gå baklengs i et bur. Og Loppulf, den lille vaskekosten av en hund som tulser rundt her. Den liker oss, for vi gir den masse mat. Høhøhø.

Håper alt er bra med Noreg! Hører det snør noe voldsomt.. UFF A MEI. HVORDAN SKAL DET GÅ. Har ligget i sola et par timer i dag. Har fått skille. Er førti varmegrader, så det er kjekt å kunne avkjøle seg i bassenget vårt. Jadda. Lag en snømann for meg! Nattaa!

..Siden det naa er i morgen, fordi jeg ikke fikk lagt ut denne i gaar, maa jeg bare si at jeg har lekt med loever! Herlig! Ble bitt tilogmed. Angrepet av loeve, som det heter. Kremt. Det var blod! Hihihi.

Loever er stoerre enn man tror!

Klasserommet mitt.