Billebesoek, droemmer og fotballkamp

Fredag 12. februar

I dag startet ting akkurat som ting skal starte. Verden lurte på utsiden av en minimal glippe mellom øyelokkene, en million milliard varmegrader ventet tolmodig på vår reaksjon og slumreknappen var ufattelig nærme. Mørkt var det ikke, kjølig var det ikke og heihei- slumring blir ekstremsport under slike forhold. Da var’e bare å stå opp.

Hadde forresten den snodigste drømmen i natt.. Den var estetisk, følelsesladet og morbid – jeg orker ikke gjenfortelle den, men jeg kan jo nevne at det ble en merksnodig stemning i drømmen da den ble infiltrert av “The Yeah Yeah Yeah Song” av The Flaming Lips sånn ganske ca nøyaktig klokken åtte.

Når det gjelder dagen i dag, så har vi vært på en sightseeingtur rundt Pretoria. Vår guide og vår kontaktperson er Francois (med dert under c’en som jeg ikke finner på min mac), som eier backpackeren vi bor på. Han er et vandrene leksikon når det gjelder Pretoria, og har et helt herlig utvalg av weekend-turer, opplevelser og action som vi kan benytte oss av. Han er opptatt av at vi skal spare penger på maten vi spiser, så vi får benytte oss av backpackerens store shoppingskapader (jeg veit ikke om det er et ord!) slik at vi kan bruke kronene våre på opplevelser i steden. Jeg er temmelig sikker på at han kan ordne alt i hele verden. Kjekt.

And to all you soccerheads – Jeg skal på fotballkamp på en av VM-stadionene i løpet av helga! Francois (med dert) ordner vøtt! Hva koster inngangen sier du? Tredve, kanskje femogtredve norske kroner. Heisveis! Skal informere dere videre om dette etterhvert som detaljene er klare. Blir en kamp med lokale lag vil jeg anta, men alikevel skal det visst være en helt spesiell stemning. I’ll tell you about it. Stadion ligger forresten omtrent femti meter fra backpackeren. Tror du Francois von Dert kommer til å tjene kjekt med rand i løpet av sommer’n, eller?

Siden vi er inne på fotballtemaet, Sør-Afrika er kankje det beste landet å befinne seg i akkurat nå hvis man er intressert i fotball. Det oser av World Cup i alle gater, langs alle veier, på svære billboards og på colaboksene. Overalt! Personlig er jeg eksepsjonelt fornøyd med at Visa (som er hovedsponsoren) har valgt å profilere et lite stykke av himmelen over store arealer jevnt over landet; – i form av svære billboards av Kaka. Oooh.. Hele Pretoria er en stor haug av construction, veier og intranett skal bygges og renoveres. Tognettet  blir utbygget, hovedveiene, alt mulig – til innbyggernes store lettelse. Det trengs. Dette er vel noe av godene fotball-VM bringer Sør-Afrika, som et spark i rævva for å få igang nødvendeligheter i landet.  Alikevel er det 40% arbeidsledighet i landet, og millioner av mennesker som bor i ufattelig dårlige kår. Jeg forstår diskusjonen om hvorvidt de milliarder av kroner som er brukt på fotballstationer og merch kommer til sitt beste bruk. Og, bare én ting til, en confession – Jeg er overrasket over mitt eget engasjemet, og jeg må ærlig innrømme at jeg elsker det. I går plukket jeg med meg mitt første selv-innkjøpte nummer av SoccerLife – FourFourTwo (som jeg vel egentlig har nevnt!), og fant det helt uhorvelig intressant å lese et fire-siders intervju med Steven Gerrard. Jeg senser sakte men sikkert at Liverpoolpåvirkningene synker inn (hmm, lurer på hvor detta kommer fra!?), og jeg har tilogmed ristet på hodet over at et menneske ikke vet hvem Torres er. Himmeloghav. Jeg har alltid likt fotball, jeg har spilt selv og sett kamper i hytt og pine, men jeg har aldri egentlig vært fan-fan av et lag. Nå har jeg plutselig satt heltestatus ved et par spillere, og ser med medynk på de stakkars menneskene som frivllig har ikledd seg et Man U-kit, og tror med sjel og hjerte at de heier på verdens beste lag. Hah. I’m on!

Naa skal jeg bare logge meg av og ta en taxi heimatt med Ingrid. Farvel Hatfield! Vi prates!