Dagen i dag har vaert helt utrolig. Vi har besoekt Langa Township, en av Cape-omraadets townshiper. Langa er den eldste, og med sine 300 000 innbyggere er den ogsaa den minste. Langa betyr “The Sun”, og er en “black township”, altsaa en township med sorte afrikanere. Arbeidsledigheten her er paa skyhoeye 65%,mange lever fra haand til munn, og mange mennesker lever under den internasjonale fattigdomsgrensa paa 2 USD dagen. Jeg har vaert der, jeg har sett det, jeg har gaatt gjennom gatene blandt containere og skur, jeg har kjent lukta, kjent sola steike, hoert barnelatteren gjennom noe som en gang har vaert en bygning – de bildene du har sett i avisene, de har jeg opplevd. Ubeskrivelig, og uunvaerlig. Jeg er saa takknemlig.
Vi ble guidet gjennom Langa av et byraa som jobber med innbyggerne i townshipen. De hjemmene vi besoekte i Langa var vi ikke inntrengere i, men gjester. Guiden vaar fortalte om opplegget de hadde utformet sammen med innbyggerne, og mitt lettere inntrykk av at en slik tur var naermere forkastelig, ble byttet ut med et kunnskap om en flott sammarbeid som gir oss nytt perspektiv paa livet, og beboerne der en mulighet til aa vise frem sin gjestfrihet samt aa selge det de har laget til oss. Jeg kjoepte selv et nydelig smykke i tre fra en herlig, frodig afrikansk dame uten fortenner, med verdens stoerste smil! Her var det ingen paatrengende turistslukere, befolkningen var rolig og avslappet, glade, og prisene de solgte sine smykker og figurer for var en lett pris aa betale. Ingen pruting, jeg hadde gledelig betalt det dobbelte for aa stoette de. Jeg fikk ogsaa armbaand og oereringer av samme type, samt en handy, passe fake Fifa World Cup-caps til hundre rand. Det er omtrent sytti kroner. Damen jeg kjoepte dette av bodde i det de kaller “shackles”, eller, paa godt norsk, et skur. Ingen elektrisitet, ingen toalett, ingen kloakksystem. Vi var hjertelig velkomne inn, og det er litt av en opplevelse aa staa i et slikt hjem. Jeg skal ikke klage over fargene paa gardinene mine igjen.
Det som overrasket meg mest ved besoeket, var aa oppleve at townshipen hadde tydelige klasseforskjeller – det finnes rike stroek, middelklassestroek og omraader som ikke er annet enn inhumane. Paa tross av forferdelige levevilkaar, er samfunnets mennesker utrolig vakre, og jeg kan virkelig ikke beskrive med ord de tanker og foelelser som fylte meg da jeg vandret i gatene i Langa. Jeg legger ut noen bilder, og saa prates vi igjen!
Et av de toeffeste boligene i Langa. Flere mennesker foretrekker aa bo i et av skurene i steden for disse leilighetene de maa leie av myndighetene, fordi de er saa ufattelig mange mennesker paa liten plass.
Skurene. I en av disse bodde den vesle jenta jeg holder i armene mine paa bildet under, og her bodde ogsaa damen jeg kjoepte smykkene mine av.
En nydelig, liten hjerteknuser, foedt inn i townshipen Langa.
